Nyttårstur i storfurua sitt rike

Storetjønn på heia mellom Farvannet og Ålefjærfjorden

Etter ei romjul med høyst variert vær med både sol, mye vind og godt med nedbør startet nyttårsaften med oppholdsvær og det ble anledning til en siste skogstur i 2013. Etter å ha hatt noen turer lenger sør på heia med Kjevik som utgangspunkt ville jeg i dag starte i andre enden like ved golfbanen på Bjåvann. Herfra gikk jeg opp lia på vestsida av Farvannet og inn til Storetjønn.




(Litt dårlig lyd i starten på videoen på grunn av mye vind)

Etter litt lek med kameraet og innspilling av en liten videohilsen fortsatte jeg turen et stykke vestover mot Ålefjær. Etter noen hundre meter tok jeg av og fulgte en traktorvei sørover lia, og her kunne en se ned på fjorden. Et stykke ut i lia siktet jeg meg inn på en topp (175 moh) som var merket av på kartet.
Fra denne gikk jeg videre østover og ned lia gjennom storvokst furuskog og videre inn på stien jeg hadde kommet opp lia fra Farvannet.

Mange lange og kraftige furutrær her i denne østhellinga.



Dagens tur slik den vises på Lommekjent.no

29. desember - og nesten vår i skogen

Utsikt fra tårnet på Slettehei

Etter flere dager med mye vind og regn var det i dag sola som satte sitt preg på Sørlands-naturen.
Med dagens klarvær var en tur opp i høyde for å få litt utsikt fristende. Dagens utgangspunkt ble Gruetjønn mellom Ålefjær og Justvik, og mål for turen et av de høyeste punktene i Kristiansand - Slettehei.

Tårnet på Slettehei (277 moh) gjør at en kommer opp over tretoppene og får en flott utsikt i alle retninger.

Turen startet på en anleggsvei som er laget i forbindelse med en strømkabel som går mellom Norge og Danmark. Denne kommer i land like vest for Ålefjær. Etter å ha fulgt denne en drøy kilometer tok jeg av og fulgte en gammel skogsbilveg oppover lia. Ble noe små stopp oppover lia, for en stigning på opp mot 30% merkes.

En liten avstikker fra stien mot Slettehei ligger denne grillhytta.

Vel oppe lia gjorde jeg en liten avstikker. Hadde les på UT.no om grillhytta og utsikten her oppe, og det måtte sjekkes. Etter en kort pause her satte jeg kursen videre innover heia mot Slettehei som var det egentlige målet for turen.

Du finner en og annen gammel og grov furukjempe her inne på heia.

Med dagens flotte vær slo det meg at det ikke var folk ute på heia, men i det jeg nærmet med Slettehei møtte jeg både tobeinte og firbeinte turgåere som hadde kommet stien vestfra, og den første som ville hilse på meg var en 4 mnd gammel Alaskan Malamute - en "bamse" av en valp men utrolig flott og tillitsfull hund.

Kalenderen viser 29. desember, men denne bekken tror det er vår.



Dagens tur slik den vises på Lommekejnt.no

Topptur med innlagt gjørmebad

Utsikt fra Liråsen 

Etter flere dager med mye vind og nedbør, så viste sola seg fram 2. juledag, og det lå til rette for en liten formiddagstur i skogen.

Fikk for et par uker siden et GPS-track av en turkamerat, og tenkte at det kunne være gøy å prøve denne turen som starter et stykke nord for Erkleiv i grenseområdene mellom Vennesla, Kristiansand og Birkenes.

Solid granstubbe i lia øst for Liråsen. (GPS på bildet er ca. 11 cm. lang)

Etter mange dager med mildvær og 7-8 varmegrader hadde det nå klarnet opp, og her opp i 200 - 300 meters høyde hadde temperaturen falt til rett under 0, og kombinert med litt regn på morgenen var det isete og glatt mange steder. Fordelen med kulden var at det var et lite islag på toppen av de søkkvåte myrene, noe som gjorde turen litt lettere.

 Skikkelig vekstforhold for lav på granskogen i ei skyggefull østhelling

På siste del av turen passerte jeg denne flotte demningen. Her er det lagt ned mange timer med hardt arbeid.

Da jeg hadde gjort unna ca 4 km av dagens tur, skulle jeg krysse ei lita myr som i utgangspunktet så ganske tørr ut - men som i virkeligheten var en real sump. Her hadde en bekk gravd seg ned under myra, noe som resulterte i at når jeg satte beina ut i myra så sank jeg umiddelbart slik at jeg hadde vann til hoftene. En frisk og våt opplevelse da lufttemperaturen var rundt null og vanntemperaturen omtrent den samme.

Dagens tur slik den vises på Lommekjent.no

I Gabriel Scott sine fotspor

Plassen - en gammel boplass en liten avstikker fra Gamle Høvågvei

Forfatteren Gabriel Scott skal ha bodd på Plassen en periode - en liten boplass i skogen mellom Kilåsen i Tveit og Urdalen i Lillesand.

Ikke ofte jeg har mulighet til en lang skogstur en fredag formiddag, men når en ha litt fri til gode på jobb, og også for en gangs skyld får selskap på turen er jeg ikke vond å få ut. I dag var det undertegnede og Lars Jøran Sundsdal som hadde en tur i Gabriel Scott sine fotspor.

Rester av en gammel ovn på boplassen Ulsholmen

Noen hundre meter sør-øst for Plassen ligger boplassen Ulsholmen. Denne boplassen ligger noe høyere opp i terrenget enn Plassen, og restene av grunnmurene er godt bevart.

Grunnmuren etter den lille stua som har ligget på Ulsholmen.

Etter ei mils gange i skogen med temperatur rundt null og kaldt regnvær er det godt med litt bålvarme.

Frost - en stor kunstner

Abstrakt iskunst på Øygardstjønn.

November er en mørk og tung tid synes mange. For meg er november en måned med mange flotte naturopplevelser. Her sør må vi gjerne langt ut i november før "kunstneren" frost presenterer noen av sine flotte bilder.

Et bilde til fra frost sin "utstilling"

Furukvisten flott pyntet med rim

Topptur i fantastisk høstvær

Rislåknuten 377 moh

Tursesongen kom sent i gang på grunn av en lang vinter, men som plaster på såret har vi hatt noen utrolig flotte høstdager i oktober og november. I dag har det vært sol fra skyfri himmel fra tidlig på dagen og fram til solnedgang. I slikt klarvær måtte en opp i høyden og nyte utsikten, og målet for en liten ettermiddagstur ble Rislåknuten nord i Birkenes kommune.

Utsikt fra Rislåknuten mot øst. Øverst til høyre på bildet kan en skimte møtet mellom hav og himmel.

Toppen av Rislåknuten stikker noen  meter høyere enn landskapet rundt, og dette gir en flott utsikt i alle retninger.

Turen startet nede ved riksveien noen hundre meter sør for Senumstad, og her bærer det bratt oppover lia. 300 meter stigning på i overkant av 2 kilometer kan være tungt, men når en kommer opp og opplever utsikten er dette glemt.



Dagens topptur slik den vises på Lommekjent.no.

Farger, lys og mørke

Noen flotte røde bær som trosten ikke har høstet.

Vi nærmer oss midten av november, og høstfargene er stort sett blåst bort. Etter noen dager med mye nedbør var det idag godvær i turterrenget, og i mellom middag og farsdags-kaffe ble det tid til halvannen time på skogen.

Her har beveren kost seg en av de siste dagene.

Noen dråper vann på en kvist er spennende for fotografen.

Dagens siste solstråle forsvinner bak åsen, og mørket siger på.

"Naturmedisin"

Det å ha muligheten til å sette seg ned om ikke mer enn et par minutter, la stillheten få råde og se ut over et stille vann i det kvelden siger på er medisin for både kropp og sinn.